Musikkens magi
Som skrivenerd og musikkelsker, går disse to tingene hånd i hånd som et nygift ektepar på bryllupsreise.
Med tilnærmet 60 000 årlige lytteminutter på Spotify er det innafor å si at musikken følger meg hvor enn jeg går, i alle mine dagligdagse gjøremål – jobbing og skriving inkludert. Ikke bare er det underholdende, stemningsregulerende og terapeutisk, men å lytte til musikk gjør noe helt spesielt med fokuset, konsentrasjonen og ikke minst inspirasjonen.
Visste du at musikk aktiverer hjernen på en liknende måte som når vi knytter bånd til andre mennesker?
Det viser seg at hippocampus, hjernestrukturen tradisjonelt forbundet med hukommelse, også spiller en emosjonell rolle relatert til tilknytning og sosial bonding, og aktiveres konsekvent under følelser fremkalt av musikk.
Foto: Rigmor Bjørnevik
Det har blitt gjort utallige vitenskapelige studier av musikkens effekt på hjernebølger, kognisjon og følelser. Innen nevrovitenskap er det sistnevnte særlig populært. En mye sitert metastudie fra 2020, som analyserte data fra 47 ulike hjerneavbildningsstudier, understreker at musikkens effekt ikke er begrenset til enkelte hjernestrukturer eller de «klassiske» følesessentrene, men har en omfattende, helhetlig innvirkning på følelsesnettverk og belønningssystemer som strekker seg over hele hjernen.
Musikk og emosjoner er et mye omtalt tema, men færre studier har utforsket musikkens effekt på fokus og arbeidsprestasjon. En studie fra februar i fjor gjorde nettopp det. I dette eksperimentet testet forskerne deltakernes prestasjoner i en krevende psykologisk oppgave under fire ulike lyd- og musikkforhold: «arbeidsflyt» (instrumental musikk med sterke rytmer, enkle tonearter og moderat dynamikk), «dypfokus» (mer minimalistisk, instrumental musikk med svakere rytmer), «pop hits» fra Billboards «Hot 100»-liste og «kontorstøy». Interessant nok var det kun «arbeidsflyt»-musikken som hadde en tydelig effekt. Denne hadde til gjengjeld signifikante og positive sammenhenger med forbedringer i både humør og prestasjon.
Hva forteller dette oss? Forskerne peker på det de kaller «arousal-mood»-teorien om musikks kognitive påvirkning: å lytte til musikk påvirker humør og aktivering, som igjen påvirker prestasjon og kognitive evner.
…Det bringer oss så til det evinnelige spørsmålet:
Hva skal jeg sette på?
Til det finnes ikke noe definitivt svar. Tvert imot – musikksmak er like variert som alle andre trekk og preferanser. Hvis vi tolker forskerne rett, er humøret den fremkaller like viktig som typen musikk.
Men dersom du er interessert i litt tips og inspirasjon, her kommer noen av mine personlige favoritter, som alle har til felles at de (i større eller mindre grad) er instrumentale.
Jobbing og konse-skriving: downtempo og trip hop
Hvis noen spurte meg: «Hva er din ultimate skrivemusikk?» ville jeg sagt, uten å nøle: Fahrenheit Project. Gjennom syv volum utgitt over ti år, tar disse samlealbumene oss med på en sjelfull, sinnutvidende reise gjennom landskapet av downtempo, psychill og ambient elektronisk musikk, fra et solid utvalg av veletablerte artister og nykommere innen sjangeren.
Det var slik jeg fikk gleden av å oppdage den svenske duoen Carbon Based Lifeforms. Perfekt til både rolige stuekvelder, lange skogsturer og kreative skrivestunder, maler det atmosfæriske lydlandskapet deres drømmeaktige bilder av natur, kosmos og flytende tankestrømmer.
Trip hop er også en utmerket sjanger å spille i bakgrunnen for slike rolige, konsentrasjonsbaserte aktiviteter – enten det er de klassiske 90-tallsrytmene til DJ Shadow, Air, Underworld eller Archives Londinium (hvis du tåler littegrann vokal), eller det mer jazzy/fusion-pregede motstykket, med artister som St Germain, Bonobo og The Cinematic Orchestra.
Hvis du viber til en blanding av myke toner, jazzy rytmer og behagelig lounge-elektro, har jeg en nøye kuratert spilleliste du er hjertelig velkommen til å shuffle i bakgrunnen neste gang du skal fokusere – eller bare slappe av.
(Science) Fiksjon: dark synthwave, EDM og ambient
For de som kjenner meg, er det ingen hemmelighet at jeg elsker å skrive science fiction – både for ungdom og voksne. Det er en hobby jeg har hatt glede av helt siden jeg var tenåring selv, og her har musikk vært en utrolig stor inspirasjonskilde oppigjennom årene.
En av mine absolutt mest spilte artister i den forbindelse er den franske dark synthwave-pioneren Perturbator – særlig album som I Am the Night og Nocturne City, med sine mørke, dystopiske undertoner og cyberpunk-assosiasjoner.
Likevel er det, i universet av inspirerende sci-fi musikk, ett album som topper listen min, og det er Lost Spirits av Hidden Empire.
Jeg kan ikke fortelle deg hvor mange timer jeg har tilbrakt sammen med dette albumet, eller hvor mange actionsekvenser og historieidéer det har vært med på å forme. Men jeg kan si deg såpass: om du tiltrekkes av eventyrlige melodier, spenningsfull diskant og tunge, pulserende basslinjer, er det virkelig verdt å høre gjennom.
Hvis du ser etter noe litt mindre basstungt men like fantasifullt og filmatisk, er det norske tidligere svartmetall, nå eksperimentell elektronika-bandet Ulver sitt album Perdition City en tidløs klassiker, som i seg selv er en futuristisk odyssé.
Er du ute etter noe enda roligere som passer til en dypere, mer atmosfærisk setting, kanskje en aldri så liten «dungeon crawl», burde du sjekke ut Atrium Carceri. Med en svær diskografi på fjorten studioalbum og like mange samarbeidsprosjekter, er de mørke, summende ambient-tonene hans ypperlige for å sette stemningen.
Allsidige, tidløse favoritter
Nå beveger vi oss litt tilbake til sent 90-talls/tidlig 2000-talls trip hop, men jeg synes Röyksopps Melody A.M. fortjener en egen æresomtale som et av de aller beste skrive-/jobbe-/bakgrunnsalbumene jeg har i biblioteket mitt. Som en bestselgende klassiker som toppet alle hitlister, tror jeg ikke det behøver noen nærmere introduksjon – bare å lyttes til igjen og igjen.
La oss skifte retning. Den britiske dark synth-artisten DEADLIFE er, i likhet med Perturbator, perfekt til sci-fi. Han har likevel ett album som skiller seg fra resten i både stil og stemning. I motsetning til hans typiske mørke og bassfylte cyberpunk-spor er Rebel Nights en retrowave-inspirert chillsynth-opplevelse flust med lette trommerytmer og bedagelige melodier som er nydelige å dagdrømme seg bort til. Det er også mitt favorittalbum å spille på late, solrike sommerdager.
Når vi snakker om sommerdager, er det instrumentale post-rockbandet Maserati definitivt verdt å trekke fram. Deres avslappende gitarriff og hjernebølge-stabiliserende rytmer egner seg like godt til å arbeide som å sole seg på terrassen.
Et annet, litt nyere band som har inspirert meg mye de siste årene er Kerala Dust. Med en salig blanding av desertrock, dype elektrorytmer og stemningsfulle vokalinnslag er det nyskapende lydbildet deres både fengslende og svært behagelig på samme tid.
Helt til slutt, en liten shoutout til mine likesinnede ekstremmetall-entusiaster. Om du som meg blir distrahert av for mye tempo og vokal, men liker det tungt, mørkt og atmosfærisk, kan jeg anbefale Satyricon & Munch som et perfekt bakteppe for å dykke ned i altoppslukende skriveøkter.
Selv om musikksmaken er subjektiv, håper jeg at jeg ihvertfall har bidratt med et par nye innsikter.
Og dersom du ikke allerede har, håper jeg at du kan oppdage magien ved å bruke musikk i skriving og hvilken som helst annen form for kreativt eller ikke-kreativt arbeid.