KIs vekst (og fall?) i den moderne skriveverden

Jeg husker i 2023, da vi satt i møterommet i lunsjen. En kollega viste oss et trendy, nytt program som kunne generere imponerende realistiske, digitale bilder av hva enn man måtte ønske seg – noe som i hans eksempeltilfelle involverte et absurd, komisk scenario med en gammel sjømann i en gul sydvest som slåss mot ulike varianter av gigantiske, flygende torsk. Det var litt den samme reaksjonen jeg fikk første gang jeg ble introdusert for Skrillex: fascinert, oppspilt, men også litt ubekvem. Nå, mindre enn tre år senere, er denne fascinerende nye trenden – i motsetning til hardcore dubstep – overalt.

Som vi alle vet, har kunstig intelligens tatt næringslivet med storm, og snudd synet vårt på skriving og innholdsproduksjon på hodet nesten over natta.

I det siste har jeg sett mange redaktører, skribenter og innholdsprodusenter dele sine tanker på LinkedIn – ikke bare om hvordan KI påvirker deres arbeid og kundebase, men hvordan vi som samfunn ser på tekstarbeid.

Bilde: Shubham Kumar

Det er enkelt å taste inn kommandoer.

Det er enkelt å generere en strukturelt korrekt setning.

Det som ikke nødvendigvis er like enkelt, er å sette disse setningene sammen til et helhetlig narrativ som skaper mening, inntrykk og engasjement på et emosjonelt nivå.

Misforstå meg rett. Generative KI-modeller som ChatGPT – eller Chad, som jeg liker å kalle ham når jeg ikke er for irritert på overfloden av unødvendig filler-tekst, høflighetsfraser og tankeløse emojis – kan være et utrolig nyttig og effektivt verktøy som trolig har spart meg for utallige timer med kjedsommelig googling. Problemene oppstår når vi blir så avhengige av dem at vi glemmer essensen av skriving som håndverk. Eller, på et mer praktisk plan, når vi glemmer at de ikke er i stand til å tenke på egenhånd.

La oss kjøre et lite eksperiment.

Nedenfor er to korte utdrag, begge skrevet av Chad etter min forespørsel.

… Ser du forskjellen?

Den første teksten er basert på et standardprompt på én setning som simpelthen spør etter en kort introduksjon til en artikkel om et populært tema innen psykologi, f.eks. tilknytningsmønstre.

For tekst nummer to, ba jeg ham om å skrive en fengende intro som appellerer spesifikt til en målgruppe på 20-40 år, snevre inn fokuset, inkludere søkemotoroptimaliserte (SEO) nøkkelord og skrive i stilen til populære magasiner som The New Yorker og Psychology Today.

Men selv med tilstrekkelig prompting, vil en tekst fortsatt bære preg av å være produsert av en maskin. Disse sporene – ofte langt fra subtile – kan betydelig redusere både engasjementet og lesbarheten til teksten. For ikke å nevne, kredibiliteten til den som publiserer den.

Humanisering og redigering av maskinoversettelse er stadig mer etterspurt i dagens informasjonsbaserte, digitale marked. Som frilanser har jeg selv hatt mange slike oppdrag, både innen markedsføring og bokpublisering. Når jeg sitter og stirrer på teksten foran meg, etter å ha kuttet bort enda et forvillet komma, omskrevet utdatert lingo fra 1985 og korrigert feilplassert preposisjon nummer 286, kan jeg ikke unngå å la tanken streife meg:

Hadde det ikke vært mer effektivt å bare la et menneske skrive den fra starten av?

La oss gå tilbake til disse skribentene og redaktørene på LinkedIn, som uttrykker bekymring – eller gnir seg i hendene, smått triumferende og sier, «Det var det jeg sa». De er ikke alene.

Forfattere krever at forlag tar grep mot KI-genererte bøker. Teknologiselskaper søker desperat etter kreative skribenter, redaktører og «historiefortellere». KI «slop» ble kåret til årets ord i 2025 av flere store leksikon.

Kan dette være starten på en motbølge?

Personlig tror jeg KI er kommet for å bli. Jeg argumenterer heller ikke nødvendigvis for en krig mot Chad og hans likemenn. Med fare for å være litt klisjé, velger jeg heller å si det som datapioneren Oren Etzioni angivelig gjorde: «AI is a tool. The choice about how it gets deployed is ours».

Bøker, artikler, nettsider og sosiale medier – det er ingen tvil om at kunstig intelligens er i dramatisk fremvekst i dagens digitaliserte skriveverden. Sannsynligheten for KIs endelige fall er kanskje tvilsom, men én ting er sikkert:

Uten et menneske ved roret, er det lett å fare vill i havet av slop.